Nattprat.

Klokka passerte nettopp 01.00, og jeg er ikke trøtt. Jeg finnes rett og slett ikke trøtt. Det hele kan skyldes at helgen min har bestått av å være ilag med foreldre, spise, handle klær og sove. Til vanlig inneholder helgen min minimalt med søvn, ufrivillig dansing, roping, posering, lange gå turer eller bare alkohol.

Akkurat idag savner jeg det, da hadde jeg iallefall sovet nå. Nå når jeg faktisk er uthvilt, savner jeg å være sliten. Jeg henger etter med skolearbeidet, det tenker jeg også på, bare sånn forresten.

Jeg vil sove.
Det går ingenting bra på tv.
Jeg klager mye her.
Jeg klager generelt mye.
Og noen ganger ikke.

God natt.

dritt!

Idag er jeg drittlei.
Lei alt, alle og deg.
Jeg hater regninger som kommmer uten noe forvarsel.
Jeg vil sove, ikke lese til skolen.
Jeg vil gjemme meg.

God natt.

Mandag.

Det er mandag. Er nettopp kommet fra skolen, skal på jobb om en time, og jeg sitter på badegulvet hjemme. Det er varmt. Jeg liker egentlig ikke varmen, men idag elsker jeg den. Jeg er lei av at det er iskaldt ute samtidig som det regner, jeg savner snø. Ordentlig vinter vil jeg ha.

Jeg ser frem til vinter, og jeg ser frem til nyttår. Jeg gleder meg til skisesongen begynner, og liker igrunn at fotballsesongen snart er over. En skal aldri klage over gull.

Jeg er i et rart humør for tiden. Lurer på om jeg har for mye tid, selv om jeg vet at tiden min nesten ikke strekker til noe som helst. Jeg tenker, tenker mye når jeg er alene. Det er aldri bra, eller jo noen ganger. Kanskje.

Det er mye som blir sagt, lite som egentlig har noen mening. Det er fint, dette er mitt.

Fred ut.

...

Det skjer mye i en litens pike liv for tiden, derfor har denne bestemt seg for å prøve å skrive ned det som skjer. Kort fortalt bor jeg i en av Norges beste studiebyer, og er kommet inn på et relativt greit studie. Jeg har mange venner, få som er gode, flere som bare er til. Lever i grunn et hektisk liv, der hvor alt skjer kjempe fort, men fortsatt ikke fort nok.

Jeg har en mann, håper jeg i alle fall, selv om jeg vet at han ikke er min. Jeg vil han skal være min, bare min. Det skjer aldri. Fortsatt er han min beste venn, den som jeg vil dele alt med. Klarer aldri helt å si hva jeg mener om oss, så jeg kan bare skylde på meg selv egentlig.

Dagen er korte, men ukene lange. Jeg savner moren min, hun er god å ha.

Som oftest ser du meg leende bak et gatehjørne, helst av folk som ikke eier selvinnsikt. Jeg kan være skummelt sur, men det er bare når jeg må. Ellers hater jeg å være syk, og er livredd for å dø.

Takk for denne gang.